fMRI/DTI klinisk bruk

I klinikken brukes fMRI hovedsakelig til kartlegging av motorisk cortex og språkområder før nevrokirurgiske operasjoner som for eksempel ved hjernesvulster og epilepsi. Man skal huske på at BOLD fMRI ikke påviser neuronal aktivitet direkte, men indirekte gjennom endringer i blodets oksygeneringsnivå som følge av neuronal aktivitet. Videre er fMRI-kartene man får fram statistiske aktiveringskart som viser de områdene som følger en predikert modell for hvilke områder som skal ha vært aktive under oppgaveløsningen. Identifisering av motorisk cortex regnes som ganske robust, og man kan regne med at aktiveringskart korrelerer relativt godt med faktisk funksjon. Språkkartlegging er vanskeligere, både siden funksjonen er langt mer kompleks og derfor involverer flere områder av hjernebarken enn bare de klassiske språkområdene som Brocas og Wernickes områder. Språk fMRI før nevrokirurgi benyttes derfor tryggest til å lokalisere til hvilken hjernehalvdel språkfunskjonen sitter i. Dette er som regel i venstre hjernehalvdel. Blant høyrehendte vil 95% ha venstre hjernehalvdel som språkdominant, men hos venstrehendte vil 70% ha dette. Hos de gjenstående 30% av venstrehendte vil halvpartene ha symmetrisk fordeling av språkfunksjonene mellom hjernehalvdelene, mens halvparten vil være høyredominante.

Når det gjelder traktografi (DTI / Diffusion Tensor Imaging) er dette noe hyppigere brukt enn fMRI, da man med fMRI kan orientere seg etter anatomiske landemerker, mens dette er vanskeligere med fiberbanene i hvit substans. Også for DTI er det som et prekirurgisk kartleggingsverktøy før operasjonen som er den eneste kliniske indikasjonen i dag.

Henvisning til fMRI og DTI på klinisk indikasjon ved vårt sykehus er bare tilgjengelig for spesialister ved sykehuset etter avtale med Bildediagnostisk avdeling.