Hjerneinfarkt

• 

Detaljer

Sist oppdatert søndag 06. mars 2016 20:15

Hjerneinfarkt forårsakes av stopp i eller svært lav blodtilførsel til et område av hjernen. Hjernen må ha kontinuerlig tilførsel av oksygen og glukose (sukker) via blodet. Hjernen er annerledes enn for eksempel huden og musklene, som kan klare seg en tid uten blodtilførsel.  Det er to grunner til hjerneinfarkt: 1. innsnevring og forkalkninger i en eller flere blodårer i hjernen som utvikles over tid for så å bli så innsnevret at blodforsyningen blir for lav. Dette er den vanligste grunnen til hjerneinfarkt. 2. blodpropp fra annet sted i kroppen (for eksempel fra forklakninger i halspulsåren eller fra hjertet) som stopper til en blodåre i hjernen. 

Hjernecellene trenger et minimum av blodtilførsel. Hvis hjernen får mindre blodtilførsel enn dette minimumet inntrer ulike prosesser som kan føre til død av hjerneceller. Om cellene dør er avhengig av hvor lav blodtilførselen er og hvor lenge den lave blodtilførselen varer. Desto mindre blodtilførsel og lengre varighet vil gi større skade.  Det er derfor veldig viktig å komme raskt til sykehuset ved mistanke om hjerneinfarkt.

Symptomene på hjerneinfarkt avhenger av hvilke områder i hjernen som er affisert. 

Forkortelsen FAST: F = fjes, A, = arm, S = språk og T = tid, oppsummerer de viktigeste symptomene ved hjerneinfarkt. F: usymmetrisk i ansiktet (for eksempel hengende munnvik), A: nedsatt kraft av en arm (evt. bein), S: problemer med å forstå hva noen sier og/eller snakke selv. Mer generelt nedsatt bevissthet kan også være tegn på hjerneinfarkt. T: tidsfaktoren, «tid-er-hjerne», jo lengre symptomene vedvarer, jo større kan skaden bli.

Første tegn på hjerneinfarkt er at hjernecellene svulmer opp. Slik cellesvelling kan vi se på MR ved hjelp av diffusjonsvektet avbildning få minutter etter at blodtilførselen til et hjerneområde stoppes opp. Derfor er MR den mest følsomme metoden for å diagnostisere hjerneinfarkt. Likevel er standard utredning ved mistanke om hjerneinfarkt CT avbildning av hjernen. Det gjør man for å skille mellom hjerneinfarkt og hjerneblødning, da begge har liknende symptomer men veldig ulik behandling.  Det er derfor viktig og raskt skille disse to sykdommene fra hverandre, noe man gjør raskt og meget godt med CT.

Figuren viser at akutt hjerneinfarkt (hvit område) framstilt med diffusjonsvektet MR.  

Med tiden vil hjernecellene som er irreversibelt skadet dø, hjernevevet forsvinner og isteden kommer det væskefylte ”arr”.  Avhenging av hvor infarktet har vært vil disse ”arrene” være på ulike steder og gi opphav til forskjellige typer problemer.

 

Figuren viser infakter hos tre ulike personer. Størrelsen og hvilken hjernehalvdel slaget sitter i varierer, noe som gir opphav til bortfall av ulike fuknksjoner hos ulike personer.

 

Drypp eller transitatorisk iskemisk attakk (TIA) 

Akutte symptom på hjerneinfarkt kan av og til gå helt tilbake, det kalles et drypp eller TIA. Ved et drypp finner man ikke tegn på cellesvelling med diffusjonsvektet MR. 

 

Stille infarkt 

Det er ganske vanlig å ha infarkt som man ikke er klar over å ha hatt.  I aldersgruppen under 65 år det faktisk mer vanlig å ha et stille infarkt enn et infarkt som har gitt symptomer. Slike stille infarkter sitter oftest i hvit substans , men kan også sitte i de dype grå substans kjernen eller i  hjernebarken . Man kan ha hatt ett eller flere slike stille infarkter.

De blå pilene peker på stille hjerneinfarkter i tre ulike personer. Størrelsen og lokaliseringen er ulik, men ingen har gitt personene har opplevd symptomer på hjerneinfarkt.