MR ved utredning av mistenkt demenssykdom i primærhelsetjenesten

Detaljer

Sist oppdatert søndag 11. mars 2018 23:13

Mye av metodene beskrevet på nettsidene til kompetansetjenesten for funksjonell MR benyttes i hovedsak for forskning og av spesialisthelsetjenesten. I primærhelsetjenesten er det i spesielt ved utredning av demenstilstander fastlegen er forventet å kunne tolke og vurdere beskrivelse av MR-funn.

Demensdiagnose stilles i de fleste tilfeller fastlegen i samarbeid med demensteam / demenskoordinator i helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Innholdet i basal utredning er godt beskrevet på nettsidene til Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Alle pasienter som utredes for en demenssykdom skal få utført bildediagnostikk av hjernen, fortrinnsvis MR. Dette er både for å avkrefte differensialdiagnoser som romoppfyllende prosesser eller infarkter, og for å kvantifisert substanstap i ulike deler av hjernen. Henvisning sendes lokale MR-institutt, rekvireres som «MR caput som ledd i demensutredning». I beskrivelsen man mottar vil det spesielt være to begreper bør man være kjent med.

Fazekas-skår
Hvitsubstansforandringer beskrives som Fazekas skår og skalaen går fra 0-3. Hvitsubstansforandringer på MR er vanlig hos eldre og brukes som et mål på småkarsykdom. Fazekas 1 anses som normalt hos eldre, fazekas 2 og 3 tyder på småkarsykdom men er tilstede hos mange friske eldre. Høy fazekas skår er en individuell prediktor for fremtidig hjernesykdom. Det er blant annet vist at 30% av velfungerende eldre personer med høy Fazekas skår utvikler betydelig nevrologisk dysfunksjon (demens, gangvansker mm) i løpet av 3 år, mot ca. 10% hos eldre med lav Fazekas skår (les mer)

Scheltens-skår
Scheltens-skår (også kalt medial temporal lobe atrophy / mediallappsatrofi). Dette er en skala som går fra 0 til 4 og beskriver atrofi av strukturer i mediale temporallapp, inkludert hippocampus. Hos personer under 75 år er en skår på 2 eller mer ansett som patologisk, mens for personer over 75 år anses en skår på 3 eller mer som patologisk. En høy Scheltens er veldig sensitivt for Alzheimers sykdom og er tilstede hos et overveiende flertall av pasienter med sykdommen. Høy Scheltens sees i tillegg hos en del pasienter med vaskulær demens og demens med Lewy legemer. Skåren har svært høy negativ prediktiv verdi for Alzheimers sykdom, en lav skår tyder altså på annen årsak til pasientens plager (les mer her og her)

Figur: Eksempler på scheltens skår / MTA skår.

En typisk beskrivelse av MR caput vil også inneholde begreper som «…normalt ventrikkelsystem og overflaterelieff», «hjerneparenkymet er upåfallende», «normale intrakranielle arterier», «normalt i bakre skallegrop», alle disse beskriver normale tilstander.

Der scheltens skår som regel beskrives eksplisitt vil Fazekas ofte måtte tolkes med utgangspunkt i beskrivelsen, eksempler på dette er som følger:

Fazekas 0: «Ingen hvitsubstanslesjoner».

Fazekas 1: «I begge storhjernehemisfærer sees spredte små hvitsubstanslesjoner. Dette bedømmes å ligge innenfor normalvariasjon i aldersgruppen».

Fazekas 1-2: «I hjerneparenkymet sees flere små hvitsubstanslesjoner, antall og utbredelse av disse lesjonene bedømmes å ligge i øvre normalområde for pasientens aldersgruppe».

Fazekas 2: «Det er spredte hvitsubstanslesjoner i begge storhjernehemisfærer. Dette er dels lesjoner som er beliggende dypt i hvitsubstansen, dels periventrikulært og også enkelte lesjoner ventralt i temporallappene både på høyre og venstre side. Utbredelsen av disse forandringene er mer uttalt enn forventet i aldersgruppen».

Fazekas 3: «I begge storhjernehemisfærer sees tallrike hvitsubstans lesjoner. Lesjonene ligger fordelt dypt i hvitsubstansen og i basalgangliene. Utbredelsen av disse lesjonene er i klart større omfang enn man ville forvente ut fra pasientens alder. Lesjoner av denne typen har som regel en iskemisk etiologi i pasientens aldersgruppe».